25. oktober 2026, slik historiebøkene vil fortelle det 25. oktober 2036.

I oktober 2026 skiftet presset i krigen i Ukraina retning. Midt i måneden hadde USA lempet sanksjonene mot russisk diesel og satt de viktigste tiltakene i en ny sanksjonslov ut av kraft, og president Trump sa: «Jeg tror det er på tide at Ukraina får en ny president.»^1,2,3,4,5,6 En «energivåpenhvile» som han kunngjorde 11. oktober, stanset ikke de russiske angrepene på ukrainske energianlegg.^7,8

Etter at USAs utsending Steve Witkoff hadde møtt Vladimir Putin 21. oktober, sa Kreml at Russland var villig til å gjenoppta trepartsforhandlingene med USA og Ukraina i november; president Zelenskyj støttet dette.^9,10,11,12 I løpet av få timer traff russiske missiler og droner Kyiv og andre regioner og drepte minst fire mennesker, ifølge ukrainske myndigheter.^10,13,14,15 Den 23. oktober kunngjorde Det hvite hus en våpenhvile bare for den russiskokkuperte byen Oleshky, for å slippe inn nødhjelp og la sivile komme seg ut; Russland og Ukraina sa deretter at den skulle begynne 27. oktober.^16,17,18,19

Moskva trakk den lærdommen som skulle prege resten av tiåret: Fortsett å kjempe, så kommer innrømmelsene.

Den 10. oktober 2025 trådte en våpenhvile i kraft i Gaza.^1,3 Likevel var mer enn 1500 palestinere blitt drept fram til 20. oktober 2026 siden den trådte i kraft, ifølge helsedepartementet i det Hamas-styrte Gaza; departementets dødstall siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023 var over 74 000.^2,3,4,5,6 Den 23. oktober, etter at væpnede menn hadde drept to israelske soldater nær Hebron, beordret statsminister Benjamin Netanyahu hæren til å forberede en full stenging av den okkuperte Vestbredden og truet med en stor offensiv der. Dagen etter startet israelske styrker en operasjon i Hebron der de stengte av byen, rev bygninger og tvang familier ut av hjemmene sine.^7,8,9,10,11

Gjenoppbyggingen kom aldri i gang, fordi ingen ville betale for det som kunne bli ødelagt igjen, og uten en politisk løsning vokste radikaliseringen på begge sider.

Den 9. oktober 2026, få timer etter at den tidligere dommeren ved Den internasjonale straffedomstolen Navi Pillay hadde fått Nobels fredspris, innførte Trump-administrasjonen sanksjoner mot selve domstolen, med en overgangsperiode på seks måneder for mange transaksjoner. Utenriksminister Marco Rubio erklærte: «Enten slutter ICC med truslene sine, eller så gjør vi slutt på ICC.»^1,2,3,4,5 Den 22. oktober tildelte Europaparlamentet sin Sakharovpris til domstolen og de ansatte der.^10,11,12

I historiebøkene i 2036 er dommen hard: Prisene beskyttet ikke domstolen. Allerede 22. september 2026 hadde Trump i FNs generalforsamling oppfordret medlemslandene til å «tre ut av denne useriøse institusjonen umiddelbart».^6,7 Dagen etter kunngjorde Nauru at landet ville tre ut av domstolen.^8,9 Da overgangsperioden løp ut i april 2027, trakk banker og leverandører seg ut, og domstolen ble i stor grad lammet.

Dermed forsvant det siste stedet der ledere kunne stilles til ansvar for krigsforbrytelser. Hva det betydde, ser man i Sudan (§ 4.1).

Etter amerikansk-israelske angrep på Iran 28. februar 2026 stengte Iran Hormuzstredet; fra 13. april blokkerte USA iranske havner.^1,2,3,4 I juli, etter angrep på handelsskip, erklærte Trump den midlertidige våpenhvilen for over.^5,6 Den 20. oktober sa Irans sikkerhetssjef ifølge iransk statsfjernsyn at ikke noe anriket uran skulle forlate landet, og avviste forhandlinger med USA før landets vilkår var oppfylt.^7,8 Dagen etter innførte USA sanksjoner mot selskaper som ifølge USA hjalp Irans «skyggeflåte» av oljetankere. Den 23. oktober endte prisen på Brent-råolje på nesten 117 dollar fatet, det høyeste nivået på flere måneder.^9,10,11,12 Irans revolusjonsgarde truet med å angripe amerikanske baser hvis USA fortsatte å eskortere skip gjennom stredet, og USA begynte å redusere ambassadebemanningen i regionen etter at et etterretningsnotat hadde advart om at Iran hadde trappet opp forsøkene på å ramme amerikansk personell.^13,14,15,16

Regjeringer subsidierte fossilt brensel for å avverge uro og utsatte energiomstillingen år etter år (§ 5.1).

Den 13. oktober 2026 anslo IMF en global vekst på 3,1 prosent for 2026 og en global inflasjon på 4,7 prosent. Prognosen forutsatte at transporten av olje og gass gjennom Hormuzstredet ville komme i gang igjen innen mars 2027.^1,2 Det skjedde ikke, og inflasjonen holdt seg høy.

IMF fant også at bare 32 økonomier sto for 95 prosent av den globale veksten, ned fra 54 i april. Fondet advarte mot en KI-relatert korreksjon i aksjemarkedet, stigende renter på statsobligasjoner og høy offentlig gjeld.^1,2 Ifølge IMF brukte lavinntektsland 14 prosent av statens inntekter på gjeldsbetjening, opp fra 6 prosent ti år tidligere.^3,4 Advarslene slo til: En markedskorreksjon rammet pensjonene, og forgjeldede regjeringer kunne ikke tre støttende til.

Den 26. oktober 2025 inntok RSF-militsen den sudanske byen El Fasher; noen dager senere bekreftet IPC, det internasjonale klassifiseringssystemet for sult, hungersnød der og i Kadugli.^1,2,3,4,5 Den 12. oktober 2026 advarte IPC mot en økende risiko for hungersnød i Darfur og Kordofan, drevet av krig, fordrivelse og tørke.^6,7 I de tre første ukene av oktober 2026 drepte droneangrep minst 306 mennesker, ifølge FNs menneskerettighetskontor. Den 19. oktober drepte et droneangrep på et marked i Abyei, et område Sudan og Sør-Sudan strides om, minst 153 mennesker, ifølge lokale myndigheter, som ga Sudans hær skylden.^8,9,12,13 Den 21. oktober oppfordret 22 land samlet i Genève utenforstående makter til å slutte å levere droner, krigere og penger til Sudans krigførende parter, men det ble ikke enighet om noen våpenhvile.^10,11

Fordi Den internasjonale straffedomstolen samtidig ble kvalt (§ 2.1), ble ingen stilt for retten for å sulte ut hele byer. Historiebøkene i 2036 kaller Sudan krisen verden så på og lot skje.

FNs matvareprogram anslo at 318 millioner mennesker ville stå overfor sult på krisenivå eller verre i 2026, og sa at det på grunn av kutt i finansieringen bare kunne hjelpe rundt en tredjedel av dem. USA, den største giveren, og andre kuttet i bistanden sin.^1,2,3

Hva det betydde, ble tydelig i Gaza (§ 1.2). Den 19. oktober 2026 sa WFP at det på grunn av manglende midler kuttet matvarehjelpen der med rundt en tredjedel, slik at 500 000 mennesker sto uten månedlig støtte.^7,8,9

Rike land flyttet enda mer penger over til forsvar og energi (§ 1.1, § 3.1), og de som ikke fikk hjelp, la ut på vandring. Tidlig i oktober 2026 kantret en overfylt migrantbåt på vei mot Jemen utenfor Djibouti; minst 139 mennesker omkom, 15 av dem barn, ifølge FNs migrasjonsbyrå IOM.^4,5,6

I mai 2026 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) et ebolautbrudd i det østlige Kongo, forårsaket av Bundibugyo-stammen, for en global helsekrise. Det finnes ingen godkjent vaksine eller behandling mot denne stammen.^1,2,3 nyI slutten av oktober startet en utprøving av kandidatvaksiner mot stammen i Kongo.^22,23 Innen 21. oktober hadde Kongo registrert mer enn 9700 bekreftede smittetilfeller og nesten 4700 dødsfall, ifølge WHO og det amerikanske helsebyrået CDC: det nest største ebolautbruddet som noen gang er registrert. Utbruddet spredte seg også til Kenya og, tidligere, til Uganda; 20. oktober ble Nigeria det femte landet som påviste det, og to dager senere kalte WHO det en regional bekymring.^{4,5,6,12,13,14,15,18,19,20,21,22}

nyUganda stengte grensen mot Kongo i mai. USA slapp bare inn reisende fra Kongo etter 21 dager utenfor landet og vil fra 3. november kreve at alle innreisende flypassasjerer erklærer at de ikke har vært der. WHO frarådet å stenge grenser.^{1,4,7,8,10,11,24,25} WHO meldte om alvorlige hull i finansieringen, og i oktober sa Den afrikanske unions helsebyrå at mer enn 700 millioner dollar i midler til innsatsen i Kongo ikke kunne gjøres rede for.^7,9,16,17

Stilt overfor valget mellom å stenge grensene og å betale for innsatsen valgte verden stort sett det første, og viruset fortsatte å sirkulere langt inn i 2027.

Klimatoppmøtet COP31 i Antalya i Tyrkia fra 9. til 20. november 2026 skulle handle om å omsette klimamål til handling.^1,2 I oktober meldte Verdens meteorologiorganisasjon og klimatjenesten Copernicus om en El Niño i rask styrking, med havtemperaturer i Stillehavet opptil 3,8 grader over gjennomsnittet. Den 21. oktober advarte FN om at rundt 50 millioner mennesker kunne rammes av mer sult.^{3,4,8,9,10,11} Samme dag beregnet FNs miljøprogram at verden var på vei mot 2,6 graders oppvarming innen 2100 med dagens løfter, og 2,8 grader med dagens politikk: verre enn et år tidligere, blant annet fordi USA hadde forlatt Parisavtalen.^5,6,7

Med toppmøtet midt i drivstoffkrisen (§ 3.1) vant kortsiktige hensyn, og målene ble værende på papiret.